fredag 29. oktober 2010

A penny for your thoughts... Hvorfor jeg blogger

Tillat meg å tenke litt høyt...

Hovedgrunnen til at bloggninga har stått stille over lang tid, og jeg har blogget sjeldent over enda lengre tid, er at jeg ikke har visst helt hva jeg vil med å blogge lenger. Jeg har ikke noen særlig trang til å dele livet mitt på nett, som en slags offentlig dagbok, og har ikke lyst til det heller. Hvis jeg skal blogge, så må det være noe som er konstruktivt og oppbyggelig for leseren. Altså, jeg liker å blogge for min egen del, og det er selvsagt et viktig element, men hva er det jeg har som kan være bra å dele med andre? Så for å bruke et fint ord, har jeg nå kommet frem til en rammevisjon for bloggen min, noe som skal særprege innleggene mine. Og det er oppmuntring! :) Så med det målet for øye, å oppmuntre leserne, tror jeg at jeg kommer til å finne både motivasjon og inspirasjon til å poste nye innlegg.

Blogging fra kjøkkenbordet

Hei, igjen!


Bloggtørke de luxe! Min blogg har altså vært på ørkenvandring de siste månedene, og jeg litt rørt over dere som likevel jevnlig titter inn med håp om noe nytt. Så, etter et lite dytt fra min kjære Anonym i forrige bloggpost, har jeg bestemt meg for å komme på banen igjen. So, count me in.

Jeg vet faktisk ikke hvem dere er som leser bloggen, men ser på statistikken at det er en del treff hver uke. Så legg gjerne igjen et lite spor og fortell hva du liker å lese om. Som en slags bestilling, liksom. ;) Utenom det blir det garantert litt skriverier om å være  mamma, små glimt fra hverdagen og ting som opptar meg fra samfunnet, i mine teologi-studier og det som ellers rører seg i mitt hode. Og der våknet vår herlige gutt, som har rukket å bli hele 7(!) måneder. Vi blogges! :)

I think, therefore I blog.