Hei du. Ja, du, ja!

Mandagens muntre

Vi har nettopp sett filmen Som Hund og Katt: Kittys hevn, og i blant kan man lure på om det er mer til dyra våre enn vi vet... Dagens blogginnlegg dedikeres vår Leon Løvepus.

Mandagens muntre

Hørt på søndagsskolen i går:
Hvor mange hundretusen ganger må jeg si at du må slutte å overdrive?!

Skip o' hoi

Når nettene blir lange, og kulda setter inn... Da sitter alle vi som ikke helt har fulgt studieplanen gjennom høsten og tar store skippertak! Med en baby i hus har jeg heldigvis ikke dårlig samvittighet. Jeg har ikke akkurat forsømt meg. Og jeg er heller ikke fullt så lastet som jenta på bildet, men har litt å jobbe med de neste par ukene, ja.

On the bright side:
- jeg har kun ett fag å konsentrere meg om
- det er veldig relevant kunnskap jeg tilegner meg
- jeg liker stoffet jeg må gjennom
- når jeg er ferdig er det bare julekos på agendaen!


Håper du nyyyter advent!

Bildet er lånt herfra.

Mandagens muntre

Mandagens muntre

Reprise: Guds rikes logikk

Ønsker deg ei god uke, og plukker fram et av mine gamle innlegg. :-)

Det er ingen ting som er mer oppmuntrende enn å få oppmuntre andre. Ingen ting som er mer givende enn å gi. Jeg blir virkelig glad når jeg oppdager at jeg har gledet noen andre. Min positive innvirkning på andre ser ut til å ha størst positiv innvirkning på meg selv.

Gud skapte oss ikke til å være konsumenter. Forbrukere. Personer som lever på det andre kan gjøre for oss. Vi er skapt til å være produsenter. Fruktbærende mennesker som etterlater oss en sti av gode gjerninger overalt hvor vi er. Det er vårt rette element – i denne atmosfæren vil vi trives.

Hvis du lever for deg selv og din egen tilfredsstillelse, er du som fisken ute av vannet. Ved å tilfresstille andre, vil du selv bli tilfredsstilt. Ved å gi vil du få. Ved å glede andre vil du bli glad. Ved å miste ditt eget liv, vil du finne det.

Det er Guds rikes logikk.

Tips til adventskalender: 24 ting jeg elsker ved deg

Tenkte tidlig på at jeg hadde lyst å lage adventskalender til min kjære i år, men slo det til slutt fra meg. Litt på grunn av penger, og litt på grunn av at det ofte bare blir unyttig dill-dall i sånne kalendergaver likevel. Men så fant jeg en fin tøykalender med lommer fra Kid på Fretex til 15 kroner (Ubrukt, med lappen på til og med! Jeg liker Fretex. :). Det ledet til ideen om å skrive ned èn ting jeg elsker ved min kjære for hver kalenderlomme, med et ekte old-fashioned kjærlighetsbrev i nr. 24. Helt kostandsfritt, men definitivt mer verdifullt enn hva jeg kunne kommet opp med i små kalendergaver.

Bildet har jeg lånt herfra.

Mandagens muntre

Rastløs?

Jeg kom over denne tegneserien av Cathy Thorne, og med humor får den fram vår leie tendens til å aldri være helt fornøyd. Som ung ser vi fram til å bli voksen, som voksen drømmer vi tilbake til ungdommen. Eller hva med denne: "Om jeg kjøper denne buksa kommer jeg til å føle meg sååå bra!" Eller en gjenganger hos meg: "Det stua mi trenger nå er en lyslykt i denne kroken. DA blir det såå koselig her. Og da trenger jeg ikke å kjøpe noe nytt på interiør-fronten på lenge, fordi jeg blir så fornøyd." Den følelsen av fornøydhet varer omtrent 3 dager, til jeg oppdager noe nytt og stilig som passer p e r f e k t på badet vårt!

Hvor kommer denne rastløsheten fra? I tilfellet Elin Maria, er beste medisin mot en slik rastløshet å tippe ned på sofaen, lukke øynene og stresse ned. Lete litt i sjela, identifisere bekymringer som ligger og ulmer under overflata. Grunne litt på det faktumet at jeg har en Far i himmelen som elsker meg helt fullkomment, til alle tider. At jeg er veldig verdifull, ganske enkelt ved å være til. Tenke på de tingene jeg er takknemlig for.

Voila! Fokus er på plass igjen, og jeg kan gå videre med dagen min og være fornøyd!

Les et annet innlegg rundt samme tema.

En mors store små gleder

Etter at jeg ble mamma er det visse ting jeg tok for gitt før, som nå rett og slett er privilegier og gjør meg kjempelykkelig og takknemlig. Dagens biltur alene, med anlegget på fullt, gjorde susen! Håper ingen av de som så meg digge og danse bak rattet visste hvem jeg var...

Skjønnhetstips

Her er de beste skjønnhetstipsene jeg har lest på lenge:

♥ For attraktive lepper, tal vennlige ord.
♥ For nydelige øyne, se etter det gode i mennesker.
♥ For en slank figur, del din mat med de som sulter.
♥ For vakkert hår, la et barn dra fingrene gjennom det en gang hver dag.
♥ For god holdning, gå med vissheten om at du aldri går alene. 

(Sam Levenson)

A penny for your thoughts... Hvorfor jeg blogger

Tillat meg å tenke litt høyt...

Hovedgrunnen til at bloggninga har stått stille over lang tid, og jeg har blogget sjeldent over enda lengre tid, er at jeg ikke har visst helt hva jeg vil med å blogge lenger. Jeg har ikke noen særlig trang til å dele livet mitt på nett, som en slags offentlig dagbok, og har ikke lyst til det heller. Hvis jeg skal blogge, så må det være noe som er konstruktivt og oppbyggelig for leseren. Altså, jeg liker å blogge for min egen del, og det er selvsagt et viktig element, men hva er det jeg har som kan være bra å dele med andre? Så for å bruke et fint ord, har jeg nå kommet frem til en rammevisjon for bloggen min, noe som skal særprege innleggene mine. Og det er oppmuntring! :) Så med det målet for øye, å oppmuntre leserne, tror jeg at jeg kommer til å finne både motivasjon og inspirasjon til å poste nye innlegg.

Blogging fra kjøkkenbordet

Hei, igjen!

Bloggtørke de luxe! Min blogg har altså vært på ørkenvandring de siste månedene, og jeg litt rørt over dere som likevel jevnlig titter inn med håp om noe nytt. Så, etter et lite dytt fra min kjære Anonym i forrige bloggpost, har jeg bestemt meg for å komme på banen igjen. So, count me in.

Jeg vet faktisk ikke hvem dere er som leser bloggen, men ser på statistikken at det er en del treff hver uke. Så legg gjerne igjen et lite spor og fortell hva du liker å lese om. Som en slags bestilling, liksom. ;) Utenom det blir det garantert litt skriverier om å være  mamma, små glimt fra hverdagen og ting som opptar meg fra samfunnet, i mine teologi-studier og det som ellers rører seg i mitt hode. Og der våknet vår herlige gutt, som har rukket å bli hele 7(!) måneder. Vi blogges! :)

I think, therefore I blog.

Et nytt og spennende kapittel

1. april 2010 var uten tvil den mest livsomveltende dagen i våre liv, da vi to ble oss tre. I mange måneder har jeg kjent spark og bevegelser fra en herlig liten skapning og lengtet etter å treffe han eller henne, og kl. 07:10 kom gutten vår. Hvilken ubeskrivelig opplevelse. Og det blir faktisk bare bedre og bedre ettersom rutiner etablerer seg og vi blir bedre kjent med han. Han har godt humør, er sosial, rolig og sover god på nettene (og langt utpå morgenen). Vår fantastiske lille godgutt!

Winter Wonderland

Den ekstreme kulden vi har hatt nå i januar står i sterk kontrast til de siste årenes sørpevintrer her i området. Det skaper helt klart noen ekstra utfordringer, men det er fantastisk nydelig med dette været. I tillegg blir dagene lysere og lengre, noe som gir ekstra energi. Vel, den egentlige grunnen for innlegget er ei lue som jeg har strikket til meg selv. Fant varmt iglo-garn i lageret mitt, og en rask og enkel oppskrift. Resultatet er en god og veldig isolerende lue, til omtrent 20 kr og noen få timers strikkekos.

Det ble et uklart bilde, tatt med mobiltelefonen i hurten og sturten. Oppskriften fant jeg på garnstudio.no. Tror jeg kommer til å strikke noen flere sånne, og neste gang skal jeg strikke den litt større.

Om juletrær og sånt

I fjor kastet jeg ut juletreet rett over nyttår, ved første anledning. I år hadde jeg andre ambisjoner. Jeg tenkte å holde på julekosen til 20. dag jul, som tradisjonen sier. Men nå er treet dødt, og barnålene regner ned. Hvorfor? Fordi juletrær skal behandles som snittblomster, og hvis man ikke skjærer av et par cm. på stammen når man tar det inn klarer det ikke å suge til seg vann, og da dør det for tidlig. I tillegg skal det helst akklimatisere seg i en garasje eller kald kjeller et døgn før det taes inn i stua. Viktig lærdom til neste jul.

Apropos neste jul. Da har vi faktisk en liten gutt eller ei lita jente her sammen med oss... Det er rart å tenke på! Vi gleder oss enormt til å treffe skatten vår som for tiden er i full aktivitet inne i magen. En fantastisk følelse.

05.01.06 - 07.01.06

I løpet av disse vinterdagene for fire år siden ble jeg utsatt for det mest fantastiske frieri jeg kunne drømme om. I dag er det som å se tilbake på et lite eventyr som utspant seg i løpet av tre dager herfra til Trondheim og tilbake igjen. En trygg, romantisk og kjekk mann tok meg med storm, og han fortsetter med det fremdeles i dag. Jeg letet i gamle mapper, og fant et dokument hvor jeg hadde skrevet ned frieriet like etterpå. (Advarsel: sukkersøt romantikk.;-) 

_______________________

Dagen da drømmemannen frir… Det er jo noe som alle jenter dagdrømmer om, og jeg er intet unntak! Dagen kom, men den overgikk alle mine drømmer...

Torsdag 05. januar 2006 skulle vi feire at det var 9 måneder siden vi startet vår romantiske reise sammen. Dagen i forveien fikk jeg en mms fra Finn Jørgen hvor han ba meg pakke for en tre dagers reise, og jeg måtte være klar på torsdag morgen kl. 09. Siden jeg er så nysgjerrig så klarer jeg ofte å finne ut av slike overraskelser på forhånd, men nå hadde jeg ingen idé om hva vi skulle og jeg var veldig spent!

Da Finn Jørgen kom for å hente meg neste morgen måtte vi opp til leiligheten hans før vi dro videre siden han ikke hadde rukket å pakke ferdig. Det var i grunn ikke så veldig uvanlig, men da vi kom opp til han fikk jeg bind for øynene og det var ganske uvanlig. Jeg hadde en liten mistanke om hva som skulle skje, og ble veldig følelsesladet! Han ledet meg inn på stua og tok vekk bindet for øynene… Der stod det en rose, et bilde av oss to, og en pakke med gullpapir på bordet. Finn Jørgen åpnet en konvolutt og leste et nydelig brev som han hadde skrevet til meg, og så fridde han. I pakken var det en nyyydelig ring i hvitt gull og med en diamant. Jeg svarte selvfølgelig ”JA!” til denne herlige mannen. Men dette var bare begynnelsen på et kjempefint frieri.

Da vi hadde satt oss i bilen og begynt reisen fikk jeg en konvolutt. Der var det bilde av Chesterfield Hotell i Trondheim! Der hadde Finn Jørgen bestilt to rom for to netter. Vi hadde et vidunderlig vær på tur oppover med klar himmel og solnedgang. Vi kom frem på ettermiddagen og da dro vi på Peppe’s Pizza og spiste middag.

Neste dag slappet vi av og koste oss rundt om i Trondheim. Ikea var en selvfølgelig post på programmet, og på kvelden dro vi på kino og så ”Narnia”. Tilbake på hotellet kom Finn Jørgen innom rommet mitt med en ny pakke med gullpapir! Det var et smykke med hjertemotiv, også i hvitt gull og med en diamant. Det var kjempefint. Så fikk jeg beskjed om å være klar og ferdigpakket kl. 08 neste morgen slik at vi kom oss av gårde litt tidlig.

Da Finn Jørgen kom innom for å hente meg på rommet kl. 08 hadde han enda en pakke med gullpapir. Du store min…! Det var øredobber i samme serie som smykket. I hvitt gull og med diamanter. Jeg var helt overveldet! Så, mens vi spiste frokost, ga han meg en konvolutt til. Som om alt det jeg allerede hadde fått og opplevd ikke var nok… Vi skulle dra med hurtigruten hjem! Selv om det var frostrøyk og ikke mye sikt i Trondheim, fikk vi et like vidunderlig vær nedover til Molde som vi hadde hatt oppover. Vi hadde solnedgang i horisonten mens vi satt og koste oss i panoramarommet.

En kjempefin avslutning på en kjempefin forlovelsestur – med drømmemannen min…