Å gå igjennom vanskelige tider er ikke fremmed for noen av oss. Kanskje man mister noen man elsker, blir angrepet av sykdom, arbeider seg gjennom sjeliske sår og skuffelser, eller har gjort feile valg som man angrer. Listen kan gjøres mye lengre. Det eneste uforanderlige og stødige i denne verden er Guds ord, og forfatteren Selv, så klart.
En gang jeg visste jeg gikk inn i en stormfull tid i livet mitt gav Gud meg et bilde som gav meg den tryggheten jeg trengte på innsiden. Jeg så meg selv på rommet mitt mens jeg brukte tid sammen med Gud i bønn. Rundt meg herjet det storm. Men den nådde ikke helt inn til meg der jeg stod i Guds nærhet. Jeg hadde full fred. Dette bildet festet seg i meg. Jeg vet at jeg har et tilfluktssted, og mange ganger har jeg løpt dit og mottatt hjelp. Uansett hva i livet som møter meg, er Gud den konstante faktoren som gir meg trygghet og hvile.
Takk for alt Du har gjort for meg
Din trofasthet den er stor
Når jeg føler meg svak i meg selv
Da får jeg kraft fra Ditt ord
For Du er Klippen som alltid, alltid står fast
Selv om det stormer omkring
Ja, Du er Klippen som alltid, alltid står fast
Selv om det stormer omkring.
Bildet er lånt herfra. Finner ikke navnet til forfatteren av denne nydelige sangen foreløpig...
Viser innlegg med etiketten stresshåndtering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten stresshåndtering. Vis alle innlegg
fredag 28. januar 2011
onsdag 10. november 2010
Rastløs?
Jeg kom over denne tegneserien av Cathy Thorne, og med humor får den fram vår leie tendens til å aldri være helt fornøyd. Som ung ser vi fram til å bli voksen, som voksen drømmer vi tilbake til ungdommen. Eller hva med denne: "Om jeg kjøper denne buksa kommer jeg til å føle meg sååå bra!" Eller en gjenganger hos meg: "Det stua mi trenger nå er en lyslykt i denne kroken. DA blir det såå koselig her. Og da trenger jeg ikke å kjøpe noe nytt på interiør-fronten på lenge, fordi jeg blir så fornøyd." Den følelsen av fornøydhet varer omtrent 3 dager, til jeg oppdager noe nytt og stilig som passer p e r f e k t på badet vårt!
Hvor kommer denne rastløsheten fra? I tilfellet Elin Maria, er beste medisin mot en slik rastløshet å tippe ned på sofaen, lukke øynene og stresse ned. Lete litt i sjela, identifisere bekymringer som ligger og ulmer under overflata. Grunne litt på det faktumet at jeg har en Far i himmelen som elsker meg helt fullkomment, til alle tider. At jeg er veldig verdifull, ganske enkelt ved å være til. Tenke på de tingene jeg er takknemlig for.
Voila! Fokus er på plass igjen, og jeg kan gå videre med dagen min og være fornøyd!
Les et annet innlegg rundt samme tema.
fredag 27. mars 2009
Livet er NÅ

Jeg elsker jobben min. Den er givende, spennende, lærerik og veldig allsidig. Men i blant er den krevende og utfordrende. Særlig når det foreligger store prosjekter som krever kreativitet, tid og masse energi, og jeg over et visst tidsrom ikke har kapasitet til å gi oppmerksomhet til noe annet enn nettopp denne saken. Da tenker jeg lett; når dette er over, DA skal jeg kose meg. Men for øyeblikket skal jeg bare presse meg gjennom dette.
Mens jeg reflekterte over ulike ting for litt siden kom jeg frem til at jeg tenker sånn litt for ofte. Og som et resultat blir jeg en livsnyter kun innimellom de travle periodene. Men det er vel ikke slik det er ment å være, eller hva?
I den sammenheng kom jeg til å tenke på Paulus sine kloke ord i det første brevet til Tessalonikerne: Gled dere alltid, og takk under alle forhold. Han som kaller dere er trofast, og Han skal også gjøre det.
Livet er akkurat nå, og jeg føler at ved å "grue" meg gjennom krevende tidsperioder, kaster jeg bort litt av livet. I det siste har jeg begynt å si til mannen min i ulike situasjoner: Wow, for en dag! Den er virkelig en "once in a lifetime experience"! Og det er jo sant! Hver eneste dag gjennomleves kun en gang.
Det er ikke slik at vi ikke skal gi oss selv lov til å oppleve dager tyngre enn andre, men livet handler veldig mye om hvordan vi oppfatter ting. Så for min egen del prøver jeg å ikke oppfatte disse tyngre oppgavene som en mare, men heller forsøke å kose meg midt i det. Ta gode pauser med ekstra kos, ha litt snacks på siden, jobbe i koselige omgivelser ved å tenne lys og ha det ryddig rundt seg, og så videre. Og viktigst av alt: Gud hjelper oss gjennom det alt sammen, og fra Han kommer all den styrken, visdommen og gleden som vi behøver til å leve livet her på denne, i blant, veldig vanskelige jorda.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

