onsdag 20. juni 2007

Faderens offer, et uslåelig bevis


”Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.”
1 Johannes 4:9


Av alle løfter som Gud har gitt, er Hans løfte om ubetinget kjærlighet det som i blant er vanskeligst for oss å gripe. At Han elsker oss med en evig kjærlighet, uansett hva vi har gjort eller hva vi har unnlatt å gjøre. Særlig når vi føler at vi har vært ulydige mot Gud. Da trekker vi oss inn i skam og selvfordømmelse i stedet for å løpe tilbake inn i Hans armer, be om tilgivelse, og hvile trygt i Hans kjærlighet.

Da Gud talte til Abraham og sa at hans ætt skulle bli like tallrik som stjernene på himmelen og at han skulle få et land i arv, spurte Abraham om hvordan han kunne vite at han skulle arve det. Gud svarte ved å inngå en pakt med Abraham. Så snart pakten var beseglet med blod, visste Abraham at Gud ville holde sitt løfte. Hvis han noensinne tvilte igjen, var det bare å tenke tilbake på paktsinngåelsen. (Se 1 Mosebok 15)

På samme måte inngikk Gud en blodspakt med oss, for at vi aldri skulle tvile på Hans kjærlighet til oss. Jesu blod og Jesu legeme er et uslåelig bevis på at Han elsker oss. Jesus hadde ingen annen grunn til å dø på korset enn for nettopp din frelse. Han hadde ingen annen fordel av det som skjedde der enn at vi ble reddet fra evig fortapelse. ”Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner.”

Hvis du har vanskelig for å tro at Gud kan elske deg, da tenk tilbake på paktsinngåelsen. Se for deg Guds Sønn henge på korset, mishandlet og ydmyket. På grunn av pakten kan du vite at det er sant.

”Det var etter Herrens velbehag å knuse Ham. Han slo ham med sykdom. Ved at Du gjorde Hans sjel til skyldoffer, skal Han få se ætten, og Han får mange dager. Det Herren har velbehag i, har framgang i Hans hånd. Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham, skal Min rettferdeige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger.” Jesaja 53:10-11.

Faderen ofret Sin Sønn for deg. For at du skulle vite.
(Johannes 15:13)

lørdag 12. mai 2007

Virker Gud langt borte?

Jeg hørte et sitat for mange år siden som aldri har sluppet meg. Det går slik: Virker Gud langt borte? Gjett hvem som flyttet.

Med en liten snert får det frem et veldig godt budskap. Gud er trofast og alltid stabil. Han forandrer seg aldri. Om vi er troløse, så er Han trofast. Man kan snakke om stabile folk her i verden, men her har du En som er den samme i går og i dag og til evig tid! Han er evig tålmodig. Evig nådig. Alt Han gjør er gjennomsyret av kjærlighet. Han er kjærlighet. Han elsker oss med agape. Som betyr at Han ikke elsker oss på grunn av den vi er eller det vi gjør, men at Han elsker oss uansett og kanskje noen ganger på tross av oss. Wow! Vi har en vidunderlig Far - en fullkommen Far. Han har sagt at Han er ved vår side, at Hans høyre hånd holder oss fast. At han aldri vil slippe oss og aldri forlate oss.

Men noen ganger føles det ut som om Han er så langt borte... Hvorfor? Jeg vet jeg har kjent det sånn noen ganger, og det er ofte da jeg tenker på dette sitatet. Hvem flyttet?

Svaret er enkelt: Jeg! Og det er så godt når jeg forstår det. For om jeg flyttet, så kan jeg flytte tilbake! Jeg tar skikkelig sats og stuper så langt jeg bare kan inn i Guds ord, setter på litt herlig tilbedelsesmusikk og hyller kongenes Konge, herrenes Herre, den eneste som kan tilfredsstille meg. Og så, etterhvert, kjenner jeg på ny gleden av å være i Hans dyrebare nærvær. Der vil jeg ha min bolig. I sentrum av Hans godhet og miskunnhet...


"Dra nær til Herren, så vil Han dra nær til deg." Jakob 4:8

"Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal få bo i Herrens hus til evig tid." David, salme 23

"En ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter. At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager, så jeg kan få skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel." David, salme 27

"Gå inn gjennom Hans porter med takkesang, og inn i Hans forgårder med lovprisning." Salme 100

For én dag i Dine forgårder er bedre enn tusen andre." Salme 84

"Når jeg bare har Deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. For meg er det godt å holde meg i Guds nærhet." Salme 73

lørdag 28. april 2007

lørdag 14. april 2007

Evighetsperspektiv, del 2

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud
Jeg skulle ha fylt meg med Hans ord og elsket høyt Hans bud
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd Hans ord
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger mat og klær
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham
Underets Gud, Han som alt gjør vel, verdens redningsmann

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst
La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi
Jeg skulle ha tatt i mot Hans kall og ikke sløst bort min tid

La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv
Det er litt sent å angre nå, på livets siste kveld

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:
Du samlet deg skatter hos Meg
En stjerne i kronen for hver av dem
som er her på grunn av deg
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:
Min trofaste tjener, vel gjort
Bli med Meg og ta en titt på alt
som er ditt bak denne port

(Av Arvid Pettersen, "Ved livets slutt" fra plata "Tid med Deg")

fredag 13. april 2007

Evighetsperspektiv, del 1

Livet er en reise, ikke et mål i seg selv.
Mitt siste minutt på jorda, blir mitt første i evigheten.
Jeg er kun en gjest på dette sted.
Hva jeg gjør her nede, avgjør hva jeg vil gjøre i evigheten.

Livet er kort - bruk det viselig.