onsdag 10. november 2010

Rastløs?


Jeg kom over denne tegneserien av Cathy Thorne, og med humor får den fram vår leie tendens til å aldri være helt fornøyd. Som ung ser vi fram til å bli voksen, som voksen drømmer vi tilbake til ungdommen. Eller hva med denne: "Om jeg kjøper denne buksa kommer jeg til å føle meg sååå bra!" Eller en gjenganger hos meg: "Det stua mi trenger nå er en lyslykt i denne kroken. DA blir det såå koselig her. Og da trenger jeg ikke å kjøpe noe nytt på interiør-fronten på lenge, fordi jeg blir så fornøyd." Den følelsen av fornøydhet varer omtrent 3 dager, til jeg oppdager noe nytt og stilig som passer p e r f e k t på badet vårt!

Hvor kommer denne rastløsheten fra? I tilfellet Elin Maria, er beste medisin mot en slik rastløshet å tippe ned på sofaen, lukke øynene og stresse ned. Lete litt i sjela, identifisere bekymringer som ligger og ulmer under overflata. Grunne litt på det faktumet at jeg har en Far i himmelen som elsker meg helt fullkomment, til alle tider. At jeg er veldig verdifull, ganske enkelt ved å være til. Tenke på de tingene jeg er takknemlig for.

Voila! Fokus er på plass igjen, og jeg kan gå videre med dagen min og være fornøyd!

Les et annet innlegg rundt samme tema.

torsdag 4. november 2010

En mors store små gleder

Etter at jeg ble mamma er det visse ting jeg tok for gitt før, som nå rett og slett er privilegier og gjør meg kjempelykkelig og takknemlig. Dagens biltur alene, med anlegget på fullt, gjorde susen! Håper ingen av de som så meg digge og danse bak rattet visste hvem jeg var...

mandag 1. november 2010

Skjønnhetstips


Her er de beste skjønnhetstipsene jeg har lest på lenge:

♥ For attraktive lepper, tal vennlige ord.
♥ For nydelige øyne, se etter det gode i mennesker.
♥ For en slank figur, del din mat med de som sulter.
♥ For vakkert hår, la et barn dra fingrene gjennom det en gang hver dag.
♥ For god holdning, gå med vissheten om at du aldri går alene. 
(Sam Levenson)

fredag 29. oktober 2010

A penny for your thoughts... Hvorfor jeg blogger

Tillat meg å tenke litt høyt...

Hovedgrunnen til at bloggninga har stått stille over lang tid, og jeg har blogget sjeldent over enda lengre tid, er at jeg ikke har visst helt hva jeg vil med å blogge lenger. Jeg har ikke noen særlig trang til å dele livet mitt på nett, som en slags offentlig dagbok, og har ikke lyst til det heller. Hvis jeg skal blogge, så må det være noe som er konstruktivt og oppbyggelig for leseren. Altså, jeg liker å blogge for min egen del, og det er selvsagt et viktig element, men hva er det jeg har som kan være bra å dele med andre? Så for å bruke et fint ord, har jeg nå kommet frem til en rammevisjon for bloggen min, noe som skal særprege innleggene mine. Og det er oppmuntring! :) Så med det målet for øye, å oppmuntre leserne, tror jeg at jeg kommer til å finne både motivasjon og inspirasjon til å poste nye innlegg.

Blogging fra kjøkkenbordet

Hei, igjen!


Bloggtørke de luxe! Min blogg har altså vært på ørkenvandring de siste månedene, og jeg litt rørt over dere som likevel jevnlig titter inn med håp om noe nytt. Så, etter et lite dytt fra min kjære Anonym i forrige bloggpost, har jeg bestemt meg for å komme på banen igjen. So, count me in.

Jeg vet faktisk ikke hvem dere er som leser bloggen, men ser på statistikken at det er en del treff hver uke. Så legg gjerne igjen et lite spor og fortell hva du liker å lese om. Som en slags bestilling, liksom. ;) Utenom det blir det garantert litt skriverier om å være  mamma, små glimt fra hverdagen og ting som opptar meg fra samfunnet, i mine teologi-studier og det som ellers rører seg i mitt hode. Og der våknet vår herlige gutt, som har rukket å bli hele 7(!) måneder. Vi blogges! :)

I think, therefore I blog.

fredag 18. juni 2010

Et nytt og spennende kapittel


1. april 2010 var uten tvil den mest livsomveltende dagen i våre liv, da vi to ble oss tre. I mange måneder har jeg kjent spark og bevegelser fra en herlig liten skapning og lengtet etter å treffe han eller henne, og kl. 07:10 kom gutten vår. Hvilken ubeskrivelig opplevelse. Og det blir faktisk bare bedre og bedre ettersom rutiner etablerer seg og vi blir bedre kjent med han. Han har godt humør, er sosial, rolig og sover god på nettene (og langt utpå morgenen). Vår fantastiske lille godgutt!