Mennesker er vidunderlige skapelser. Det er så spennende å betrakte personer, alt fra å se på de som går forbi mens man sitter på en cafè, til å lære noen å kjenne nært. Det finnes ikke en person som er A4, eller som er akkurat lik en annen. Det fins stadig mer å oppleve, dybder å utforske. Til og med mennesker som har vært gift hele sitt voksne liv forteller om at de plutselig oppdager noe nytt ved sin kjære. Ja, noen ganger overrasker vi til og med oss selv når nye sider ved oss titter frem. Vi er så mangefassetterte, komplekse og innholdsrike. Noe som særlig fascinerer meg er de som fremstår som stille og beskjedne, men som viser seg å være et fyrverkeri når man får de på tomannshånd, eller i en gruppe hvor de kjenner seg komfortable. Jeg har fått gleden av å bli kjent noen av de. Det finnes ingen ende på livlige sprell og morsomheter som de kommer med. Når jeg endelig har kommet på innsiden av en sånn person kjennes det som jeg har funnet en dyrebar skatt. Det kjennes som om jeg er en av de få utvalgte som virkelig får lov til å glede meg over det denne personen har å gi. For de fleste andre er han eller hun en som forsvinner i mengden. Men jeg har oppdaget denne skatten! For meg er det noe dyrebart.
Relasjonene som vi har med mennesker er mer enn at vi bare har et felles mål å nå, de har noe jeg behøver eller motsatt, eller at vi har felles aktiviteter. Relasjon er å utforske hverandre. Å lære hverandre å kjenne. Å stå ansikt til ansikt, ikke bare skulder til skulder. Jeg ønsker å tilbringe tid med deg fordi du er slikt et rikt kildevell med alt det du har og er. Hvis jeg tilbringer tid med deg på grunnlag av det du kan gjøre for meg, og det alene, så vil relasjonen straks bli tørr, kjedelig og meningsløs. Det blir mekaniskt og ingen av oss vil ha godt av det i lengden. Det samme gjelder selvsagt i motsatt fall. Men dette er vi alle klar over. Derfor nærer vi gode vennskap med de vi trives sammen med.
Mennesket er skapt i Guds bilde. Hvis da mennesker, som er et avbilde av Gud, er slike interessante og givende personligheter, hvor mye mer er ikke da Gud verdt å lære kjenne. Forbi det Han kan gjøre for oss. For slik som det er en selvfølge for oss at vi ikke bygger en vennskapsrelasjon med et menneske på grunnlag av de tjenester de kan tilby, er det ikke alltid det vi praktiserer i vår relasjon med Gud. Om det ikke er vår intensjon, så ender vi ofte opp med å bare søke Gud når vi behøver noe. Jeg vet at jeg er skyldig. Men vi behøver ikke bare komme til Gud de gangene vi trenger noe. Vi kan sette oss ned i Guds nærvær og bare være. "Gud jeg har lyst til å kjenne Deg. Vite hva det er som gjør Deg sorgfull, og vite hva som gleder Deg. Jeg har bare lyst å kjenne på Din kjærlighet litt... Mmm, Du er så herlig." Tenk at det står at vi skal smake og se at Gud er god. Det er kjempebra å komme til Gud med alle våre behov, og jeg vet at Gud gleder seg over at vi gjør det. Men nå er det også tid for å komme til Gud bare fordi vi har lyst til å se litt mer av Ham. Vi har lyst til å bli litt bedre kjent med Ham. Han har hørt så mye på alt som er på våre hjerter. Nå kan vi høre litt på hva som er på Hans hjerte. Være sammen med Ham, og gi næring til den aller viktigste relasjonen vi våre liv.
Tenk, Skaperen av jorda og hele universet er din og min partner. Vi kan arbeide sammen med Han i alt det som Han ønsker å få utført her på jorda. Make your plans big! Og Han har virkelig gjort en suveren jobb i å skape en vakker jord. Dette bildet er tatt i nærheten av Eide en juni-kveld.
Bildene er fra Kappelskär på Sveriges østkyst.