A penny for your thoughts... Hvorfor jeg blogger

Tillat meg å tenke litt høyt...

Hovedgrunnen til at bloggninga har stått stille over lang tid, og jeg har blogget sjeldent over enda lengre tid, er at jeg ikke har visst helt hva jeg vil med å blogge lenger. Jeg har ikke noen særlig trang til å dele livet mitt på nett, som en slags offentlig dagbok, og har ikke lyst til det heller. Hvis jeg skal blogge, så må det være noe som er konstruktivt og oppbyggelig for leseren. Altså, jeg liker å blogge for min egen del, og det er selvsagt et viktig element, men hva er det jeg har som kan være bra å dele med andre? Så for å bruke et fint ord, har jeg nå kommet frem til en rammevisjon for bloggen min, noe som skal særprege innleggene mine. Og det er oppmuntring! :) Så med det målet for øye, å oppmuntre leserne, tror jeg at jeg kommer til å finne både motivasjon og inspirasjon til å poste nye innlegg.

Blogging fra kjøkkenbordet

Hei, igjen!

Bloggtørke de luxe! Min blogg har altså vært på ørkenvandring de siste månedene, og jeg litt rørt over dere som likevel jevnlig titter inn med håp om noe nytt. Så, etter et lite dytt fra min kjære Anonym i forrige bloggpost, har jeg bestemt meg for å komme på banen igjen. So, count me in.

Jeg vet faktisk ikke hvem dere er som leser bloggen, men ser på statistikken at det er en del treff hver uke. Så legg gjerne igjen et lite spor og fortell hva du liker å lese om. Som en slags bestilling, liksom. ;) Utenom det blir det garantert litt skriverier om å være  mamma, små glimt fra hverdagen og ting som opptar meg fra samfunnet, i mine teologi-studier og det som ellers rører seg i mitt hode. Og der våknet vår herlige gutt, som har rukket å bli hele 7(!) måneder. Vi blogges! :)

I think, therefore I blog.

Et nytt og spennende kapittel

1. april 2010 var uten tvil den mest livsomveltende dagen i våre liv, da vi to ble oss tre. I mange måneder har jeg kjent spark og bevegelser fra en herlig liten skapning og lengtet etter å treffe han eller henne, og kl. 07:10 kom gutten vår. Hvilken ubeskrivelig opplevelse. Og det blir faktisk bare bedre og bedre ettersom rutiner etablerer seg og vi blir bedre kjent med han. Han har godt humør, er sosial, rolig og sover god på nettene (og langt utpå morgenen). Vår fantastiske lille godgutt!

Winter Wonderland

Den ekstreme kulden vi har hatt nå i januar står i sterk kontrast til de siste årenes sørpevintrer her i området. Det skaper helt klart noen ekstra utfordringer, men det er fantastisk nydelig med dette været. I tillegg blir dagene lysere og lengre, noe som gir ekstra energi. Vel, den egentlige grunnen for innlegget er ei lue som jeg har strikket til meg selv. Fant varmt iglo-garn i lageret mitt, og en rask og enkel oppskrift. Resultatet er en god og veldig isolerende lue, til omtrent 20 kr og noen få timers strikkekos.

Det ble et uklart bilde, tatt med mobiltelefonen i hurten og sturten. Oppskriften fant jeg på garnstudio.no. Tror jeg kommer til å strikke noen flere sånne, og neste gang skal jeg strikke den litt større.

Om juletrær og sånt

I fjor kastet jeg ut juletreet rett over nyttår, ved første anledning. I år hadde jeg andre ambisjoner. Jeg tenkte å holde på julekosen til 20. dag jul, som tradisjonen sier. Men nå er treet dødt, og barnålene regner ned. Hvorfor? Fordi juletrær skal behandles som snittblomster, og hvis man ikke skjærer av et par cm. på stammen når man tar det inn klarer det ikke å suge til seg vann, og da dør det for tidlig. I tillegg skal det helst akklimatisere seg i en garasje eller kald kjeller et døgn før det taes inn i stua. Viktig lærdom til neste jul.

Apropos neste jul. Da har vi faktisk en liten gutt eller ei lita jente her sammen med oss... Det er rart å tenke på! Vi gleder oss enormt til å treffe skatten vår som for tiden er i full aktivitet inne i magen. En fantastisk følelse.

05.01.06 - 07.01.06

I løpet av disse vinterdagene for fire år siden ble jeg utsatt for det mest fantastiske frieri jeg kunne drømme om. I dag er det som å se tilbake på et lite eventyr som utspant seg i løpet av tre dager herfra til Trondheim og tilbake igjen. En trygg, romantisk og kjekk mann tok meg med storm, og han fortsetter med det fremdeles i dag. Jeg letet i gamle mapper, og fant et dokument hvor jeg hadde skrevet ned frieriet like etterpå. (Advarsel: sukkersøt romantikk.;-) 

_______________________

Dagen da drømmemannen frir… Det er jo noe som alle jenter dagdrømmer om, og jeg er intet unntak! Dagen kom, men den overgikk alle mine drømmer...

Torsdag 05. januar 2006 skulle vi feire at det var 9 måneder siden vi startet vår romantiske reise sammen. Dagen i forveien fikk jeg en mms fra Finn Jørgen hvor han ba meg pakke for en tre dagers reise, og jeg måtte være klar på torsdag morgen kl. 09. Siden jeg er så nysgjerrig så klarer jeg ofte å finne ut av slike overraskelser på forhånd, men nå hadde jeg ingen idé om hva vi skulle og jeg var veldig spent!

Da Finn Jørgen kom for å hente meg neste morgen måtte vi opp til leiligheten hans før vi dro videre siden han ikke hadde rukket å pakke ferdig. Det var i grunn ikke så veldig uvanlig, men da vi kom opp til han fikk jeg bind for øynene og det var ganske uvanlig. Jeg hadde en liten mistanke om hva som skulle skje, og ble veldig følelsesladet! Han ledet meg inn på stua og tok vekk bindet for øynene… Der stod det en rose, et bilde av oss to, og en pakke med gullpapir på bordet. Finn Jørgen åpnet en konvolutt og leste et nydelig brev som han hadde skrevet til meg, og så fridde han. I pakken var det en nyyydelig ring i hvitt gull og med en diamant. Jeg svarte selvfølgelig ”JA!” til denne herlige mannen. Men dette var bare begynnelsen på et kjempefint frieri.

Da vi hadde satt oss i bilen og begynt reisen fikk jeg en konvolutt. Der var det bilde av Chesterfield Hotell i Trondheim! Der hadde Finn Jørgen bestilt to rom for to netter. Vi hadde et vidunderlig vær på tur oppover med klar himmel og solnedgang. Vi kom frem på ettermiddagen og da dro vi på Peppe’s Pizza og spiste middag.

Neste dag slappet vi av og koste oss rundt om i Trondheim. Ikea var en selvfølgelig post på programmet, og på kvelden dro vi på kino og så ”Narnia”. Tilbake på hotellet kom Finn Jørgen innom rommet mitt med en ny pakke med gullpapir! Det var et smykke med hjertemotiv, også i hvitt gull og med en diamant. Det var kjempefint. Så fikk jeg beskjed om å være klar og ferdigpakket kl. 08 neste morgen slik at vi kom oss av gårde litt tidlig.

Da Finn Jørgen kom innom for å hente meg på rommet kl. 08 hadde han enda en pakke med gullpapir. Du store min…! Det var øredobber i samme serie som smykket. I hvitt gull og med diamanter. Jeg var helt overveldet! Så, mens vi spiste frokost, ga han meg en konvolutt til. Som om alt det jeg allerede hadde fått og opplevd ikke var nok… Vi skulle dra med hurtigruten hjem! Selv om det var frostrøyk og ikke mye sikt i Trondheim, fikk vi et like vidunderlig vær nedover til Molde som vi hadde hatt oppover. Vi hadde solnedgang i horisonten mens vi satt og koste oss i panoramarommet.

En kjempefin avslutning på en kjempefin forlovelsestur – med drømmemannen min…

Og alle hjerter gleder seg...