Tillat meg å tenke litt høyt... Hovedgrunnen til at bloggninga har stått stille over lang tid, og jeg har blogget sjeldent over enda lengre tid, er at jeg ikke har visst helt hva jeg vil med å blogge lenger. Jeg har ikke noen særlig trang til å dele livet mitt på nett, som en slags offentlig dagbok, og har ikke lyst til det heller. Hvis jeg skal blogge, så må det være noe som er konstruktivt og oppbyggelig for leseren. Altså, jeg liker å blogge for min egen del, og det er selvsagt et viktig element, men hva er det jeg har som kan være bra å dele med andre? Så for å bruke et fint ord, har jeg nå kommet frem til en rammevisjon for bloggen min, noe som skal særprege innleggene mine. Og det er oppmuntring! :) Så med det målet for øye, å oppmuntre leserne, tror jeg at jeg kommer til å finne både motivasjon og inspirasjon til å poste nye innlegg.
 |
| Blogging fra kjøkkenbordet |
1 kommentar:
Oppmuntringer liker vi, ELin Maria!
Legg inn en kommentar