Når vi nå er inne på temaet sjelevinning er det på sin plass å ta frem en av mine store helter, William Booth. Booth var den som grunnla Frelsesarmeen på 1800-tallet, og du verden så mye som denne "enkle", villige mannen utrettet i Guds rike. Hans lydighet mot Guds ord slår fremdeles bølger verden over snart 100 år etter hans død.Han ble frelst som 15-åring, og han begynte straks å arbeide for å se mennesker frelst. Som han sa selv: "Jeg har alltid følt at sann religion ikke bare består i selv å være hellig, men også i å bistå sin korsfestede Mester i Hans verk med å frelse menn og kvinner, gjøre dem til stridsmenn, bevare dem tro inntil døden og så få dem inn i himmelen." (Kilde: Blod og Ild, Thomas Arnroth)
Booth hadde ingen sterk kallsbevissthet, i følge Arnroth, men han var bare drevet av hjertets overbevisning. Hvor skulle fattige sjeler finne håp, om ikke hos Gud? Og hvordan kunne de finne håp hvis ingen forkynte for dem? For William Booth var svaret like selvsagt som logisk: Siden de ikke kom uoppfordret til kirken, måtte noen gå til dem med Guds ord. Og det gjorde han hvert ledige minutt!
Hør bare hvordan hjertet hans banker gjennom hans ord i et brev til en av hans døtre. Han var 84 år da han skrev dette:
"Å hjelpe de ulykkelige og redde dem fra det helvetet på jorden som mange av dem lever i, å frelse menneskesjeler i langt større grad enn det vi gjør nå og å organisere dem som allerede er frelst for at ennå større seire skal bli vunnet. Det er drømmene jeg drømmer nesten hver time av mitt liv."
Å, må vi få større nød for de fortapte!
Elin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar